FANDOM

1,927,922 Pages

StarIconGreen
LangIcon
​Fabel

This song is by Bjørn Eidsvåg and appears on the album Endelig Voksen (1980).

Det var langt på dag – jeg våknet av min rus
jeg sto opp og gikk ut til en folketom by
med søndagskledte hus.
Det var sol og stjerner og fuglesang
det var vonde minner og klokkeklang
det var tømmermenn, jeg var lei av alt
det var dagen etter, og alt var galt
min verden lå i grus

Jeg lot dagen gå, men fra et ukjent sted
hørtes plutselig latter og dansemusikk
det var visst like ved
Jeg var ør og svimmel fra kvelden før
jeg var lite innstilt på mere kjør
jeg var faktisk nær ved å gå min vei
men da så jeg noe som stanset meg
jeg måtte nesten le

Midt i gaten sprang en flokk med sang og spill
det var bedehusfolket i byen som kom
ja, tro det den som vil
Jeg så kristne danse til felelåt
og jeg hørte latter og gledesgråt
Jeg så frelste sjeler og mørkemenn
De kom bort og ba meg: Bli med oss, venn,
du hører Herren til!

Jeg forlot min sorg og glemte nattens kjør
jeg ble med dem i dansen og fulgte dem frem
til bedehusets dør
Vi gikk inn og danset til Herrens pris
jeg tror sangen hørtes i Paradis
Det ble sagt vi feiret en bryllupsfest
jeg fikk brød og vin, jeg var hedersgjest
og glad som aldri før

Det ble kveld og natt, vi ga hverandre ly
Vi satt skulder ved skulder i ring rundt et lys
og kjente dagen gry
Det var smerte, omsorg og gledesrus
det var håp og vanvidd og vingesus
det var vakre sanger om Himmelen
og jeg følte meg som et barn igjen
jeg var blitt født påny

Written by:

Bjørn Eidsvåg